Her er et par bøker jeg har lest i det siste, noen anbefalinger og en klar advarsel.
Det kan virke som om de fleste langveissyklister skriver bok, i alle fall at de gjorde det i gamle dager. Nå nøyer de seg som regel med en blogg.
Her er en liten oversikt over bøker jeg har lest i det siste. Det begynner med prosessen å bygge seg en sykkel. Prosessen er ikke bare enkel, og blir sannsynligvis alltid dyrere enn planlagt.
Robert Penn ville ikke bare bygge den perfekte sykkelen (for seg), han ville besøke så mange som mulig av underleverandørene, og skrive om det. Tittelen på boken er ærligere enn Lance Armstrongs It’s not about the bike. Nå skal det vel ikke mye til å være ærligere enn Armstrong… Penns bok heter It’s all about the bike, the pursuit of happiness on two wheels. Den egner seg nok best for nerder, men meg var det mye å lære. For eksempel gjorde det avgjørelsen om å spandere på meg et Chris King styrelager enklere.
Som sagt begynner det med å bygge en sykkel, men når skjedde det første gang? Her kommer David V. Herlihy inn, med sin Bicycle, the history. Dette er fortsatt nerdelitteratur, men for en leser som har en bokhylle med skihistorie, er ikke 450 sider sykkelhistorie plagsomt mye. Og det er nok med en bok om sykkelens tilblivelse, historikere srides om hvorvidt historien gjentar seg. Men det er hevet over enhver tvil at historikere gjentar hverandre. Allikevel, et lite tips til. Georg Apenes har skrevet den norske sykkelhistorien, i Hjulrytterne kommer (1993). Det er morsom kulturhistorie.
I det siste har jeg lest tre bøker av forfattere som har syklet tvers over USA. Det finnes langt flere, og kanskje kommer en oppdatering etter hvert. Den minst underholdende og nyttige er boken som gir seg ut for å være en nytebok. The Complete Handlebar Guide to Bicycling the TransAm av Stephanie Ager Kirz er ganske ubrukelig, og i hvert fall ikke noe man stapper i vesken. Da må man i tilfelle følge hennes tempo og dele hennes smak i ett og alt. De to andre er skrevet av journalister. Vi syklister holder oss unge, derfor kan en mann som nærmer seg seksti kalle boken sin Over the Hills, a Midlife Escape Across America by Bicycle. Andre kommer i midtlivskrisen langt raskere enn oss syklister…. David Lamb skriver godt, og syklet store deler av ruten min (for eksempel gir han en veibeskrivelse fra Washington DC i retning av TransAm-løypa. Bruce Weber bruker livet på å skrive nekrologer i The New York Times. Som ganske ung syklet han over kontinentet. For et par år siden gjorde han det igjen, og beskriver turen i Life is a Wheel, Memoirs of a Bike-riding Obituarist. Når man sykler kan det fort bli mye filosofering, både Lamb og Wheeler lar tankene løpe ganske fritt. Bruce syklet den andre veien, og lenger mot nord. Men han gir en god beskrivelse av hvilke tanker som går gjennom hodet på en langveissyklist. Det er kjærlighet, død (husk hva han skriver til daglig) og refleksjoner om utviklingen i USA.