GRÅTT, VÅTT OG VAKKERT
(Lenger ned står det om P2s Ekko. Du kan høre innslaget her)
To ganger har vi kjørt forbi De syv søstre og Svartisen. Men vi har aldri sett dem. I stedet har vi sett tåke tykk som ertesuppe.
Vi begynte turen onsdag 
morgen, og kjørte oppover Østerdalen. Under veis nektet vi oss selv ingen ting. Vi nøt alle de viktige opplevelsene. Riktig nok sto vi over Aukrustsenteret i Alvdal, der har vi vært før. Men kjempeelgen litt lenger nord nød vi i lange drag. Langs veien er det hengt opp syntetiske gevirer i psykedeliske farger. Ifølge Vegvesenet er det for å bryte monotonien i de dype skogene. Kanskje virker det, i alle fall litt. Vi holdt skravla gående, og kom til Tynset i forholdsvis godt humør.
Det sank litt da det var utsolgt for napoleonskaker på konditoriet (de lokket med kaker med napoleonssmak som spesialitet. Men vi fikk se byens store attraksjon, Tynsets svar på Trondheims Nidarosdomen er verdens største sparkstøtting! Med andre ord er vi rene hedonistene på vår vei nordover.
På rådhuset har de hengt opp et slagord: “Kjem en tel Tynset, trivs en”. Det er selvsagt stjålet og omgjort fra Aukrust: “Kjem en fra Tynset, trivs en over alt”.
Så snart vi krysset veiskillet, ble det grått. Litt ned Gauldalen ble det vått. I Trondheim ville vi på Tapasrestaurant, men den var full. Slikt skjer, og vi beholdt humøret.
Kystriksveien (Riksvei 17) begynner sånn circa ved Namsos. Vi var innom en god venn og kollega i Levanger, han stilte med kaffe og wienerbrød.
Det regnet da vi kom til Levanger, og det regnet da vi dro. Det regnet da vi passerte Namsos, da vi kom inn på riksveien regnet det og jammen meg regnet det om natten også. 
Tanken var å sove i Brønnøysund og besøke Torghatten. Ikke bare regnet det der, men hotellet var fullt på grunn av en dyvåt musikkfestival. Dermed ble det Sandnessjøen på oss. Da var det litt sent og vi måtte spise på hotellet. Der serverer de vegetarburger med bacn. “Bestell dere det, kjem kokka tel å flir sæ ihjæl”, sa servitrisen. Vi har ikke fått et helgelandsk kokkeliv på samvittigheten.
I dag, fredag, ble innledet med Sykkelgunnar på selveste kulturradioen P2. Ekko hadde et kvarters innslag om sykkelferie, og inviterte meg som ekspert på pakking og planlegging. Riktig svar på både “Hvor mye bør man pakke” og “Hvor mye bør man planlegge”, er: “Så lite som mulig”. Hør innslaget ved å trykke her.
Men fortsetter været slik, kan vi komme til å savne vintertøy og tørrdrakt. Vi har snakket med noen syklister, og de er både våte og kalde,
