Det meste er nord

Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel,
sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
 Rolf Jakobsen

Det er langt dette landet, og vi er ikke så mange. Til gjengjeld har vi mye å se på. Under over alle under, har vi også sett solen. Vi så den i Gildeskål, der vi besøkte sogneprest Jon, Torbjørg og familien med svoger Eivind og svigerinne Lisbeth. Vi bodde i prestegården, litt av en overgang etter Glomsfjord hotell. Sistnevnte er en sterk konkurrent om tittelen «kystens dårligste». Maten skal vi ikke nevne en gang.

I Bodø låner vi en garasje til bilen, og kom oss på Hurtigruten. Nordlys tar oss til Tromsø. Vi stanset i Svolvær og fikk strukket bena. På vei inn mot byen fikk vi se Bård Hoksruds vannscootermenighet in action. Vi kommer tilbake til Svolvær når vi sykler. Byen er egentlig en av disse uttrykkene for norsk arkitektur, der gleden er å stå inne i byen og se ut. Men i den blå timen, på litt avstand, er den slettes ikke så ille:


Kroppene våre bærer nå sterkt preg av en uke uten aktivitet. Humøret også. Vi må komme igang med tråkkingen så raskt som mulig! Det er en uke siden forrige gang vi syklet, og vi har faktisk en slags abstinens.

Kveldens høydepunkt, søndag, var Trollfjorden. Like før midnatt fulgte vi et kystvaktskip inn den trange fjorden. Vi har vært der før, men ble imponert nok en gang. Julia har ennå ikke sett midnattsolen, men vi så den skinne på fjelltoppene.