Endelig!
Herved erklæres årets sykkelferie som offisielt åpnet. Vi hadde en skikkelig nordnorsk start på turen sørover. Ni grader, striregn og motvind. Turen gikk til Sommarøy, og vi lurte på om Eirik Raude skal ha æren for å komme på navnet. Han var tross alt Noregsveldets store reklamemann, som fant på å kalle gigabreen i Atlanterhavet for Grønland! Å sykle rundt Kvaløya med snedekte topper på alle kanter, er et stykke fra østnorske ideer om sommerøyer.
Det kan rapporteres fra Det høye nord at syrinene blomstrer, sneen ligger et par hundre meter over havet, og det er siste halvdel av juli. De innfødte sier at det kan være sneen smelter i august, før det kommer påfyll i september.
Da vi kom til Eid, på enden av Kvaløysletta måtte vi bestemme veien videre, kort eller lang, kyst eller innland. Vi spurte en kar som kom forbi. Han anbefalte lang og langs kysten. Men først og fremst anbefalte han en kopp kaffe på Eide Handel, Vi snakket med selveste Bård Even Pettersen, handelsmann i tredje generasjon. Han driver en butikk som fikk oss til å sperre opp øynene. Vi bor ved siden av Jacob´s i Oslo, som liker å fremstille seg selv som selve gullstandarden når det gjelder dagligvarer. Men vi tok en rask sjekk der vi har spisskompetanse. Julia sjekket fiskedisken og Gunnar tok for seg øl-utvalget. Jacob´s har noe å strekke seg etter!
Kvelden i Tromsø ble tilbragt med så tjukk slekt som vi kan oppdrive i Nord-Norge, tremenning Eva og hennes mor Annemor. Det ble et veldig hyggelig gjensyn. Da jeg var i militæret for 35 år siden, var de det nærmeste jeg kom siviliserte mennesker.
Det lille vi så av naturen og landskapet var flott. I morgen skal vi ha ferge over til Senja. Værmeldingen gir grunnlag for en forsiktig optimisme. Vi er ikke på langtur og legger opp til kortere etapper enn vi pleier. Poenget nå er å nyte Nord-Norge, bare det slutter å se slik ut:
