Morsfølelser, luftens konge og flott utsikt
Syklene har fått hvile i dag, etter en kort tur fra Andenes til Bleik. Strendene her er viden kjent, for den hvite sanden – ikke for badelivet. Vi gikk en fantastisk tur opp til Måtind. Med utsikt over hav og land. Det var bratt opp, og blåste litt surt. Men selv ikke lett regn ødela opplevelsen.
Dessuten så vi fire ørner, eller ørn fire ganger. Det kan jo ha vært den samme. Hver gang var en stor opplevelse.
– Jeg hater måker, sa Odd Børretzen. Og jeg er tilbøylig til å være enig med ham. I Vesterålen bør Foreningen mot støy legge ut P-piller for å redusere plagen.
Men det siste døgnet har jeg fått respekt for dem. I natt så vi en måkeflokk jage bort en havørn som siklet på familiens avkom. Det var imponerende nok. Men i dag så vi noe enda tøffere: En enkeltmåke hamlet opp med en ørn helt på egen hånd. Bildene er tatt på stor avstand og kanskje litt vanskelige å se. Men ørnen ble effektivt drevet på flukt inn i skogen!
Først fløy den bare etter, og etter hvert over ørnen.
Den skrek noe voldsomt, nok til at noen og enhver ville lagt på flukt. Så kunne det se ut som om den gikk til fysisk angrep:
Til slutt søkte ørnen tilflukt, du kan kanskje se den nederst på bildet.
Vi reflekterte en del over hva mødre (og forsåvidt fedre) er villige til å gå for å beskytte ungene sine.
Kanskje ikke måker er så verst dyr når alt kommer til alt.
Da vi nærmet oss toppen så vi et annet, og mindre dramatisk mor-barn forhold. Idyllen varer vel noen måneder til, før kålen innhenter lammet (som forøvrig sikkert selges med etiketten Lofotlam, selv om det er i Vesterålen:
