Dag 6, Sortland til Nyksund, 60 km

Hva skriver man om den perfekte dag?

“Rigtig et stygt Sted dette Svartland“, skrev Knut Hamsun.

Som jeg fortalte i går forsøker Sortland å komme bort fra det svarte imaget allerede Hamsun beskrev. Men det er neppe nok å male triste bygg blå. Derimot gjør byen en innsats for syklister. Hotellet har fin, innendørs parkering. Ut fra Sortland hadde vi fin sykkelvei i over en mil. Vi vendte nesene nordover igjen, og tråkket til Nyksund. Fiskeværet ble fraflyttet på 1970-tallet, og forfalt raskt. Så dukket noen tyskere opp, og tok ansvar. De satte i gang med restaurering, og brukte mistilpasset ungdom som arbeidskraft.

Nå “bor det folk i husan”. Mange av dem er turister, men det finnes også fastboende. Damen som serverte oss middag er fra Portugal, og har lært seg norsk med norlandsk schwung. Da jeg spurte om vinteren, svarte hun bare “mørkt”.

En og annen som vokste opp i fiskeværet har flyttet tilbake, ellers er det en blanding av kunstnere, entreprenører og idealister som bor her.

Mange av husene huser gallerier, av den typen det går fjorten av på dusinet langs sørlandskysten. Det er kunst som er priset akkurat riktig, med tanke på at middelaldrende øvre middelklasse kan kjøpe på impuls.

Vi bestemte oss for å bli et døgn til. Det er en vandrerute vi gjerne vil prøve. Den er oppslag i Øksnes Avis denne uken. “Dronningruta” er så populær at naturen slites. Stien fikk navnet sitt etter at dronning Sonja gikk turen for en god del år siden.

For første gang denne ferien fikk vi virkelig spennende mat. Vi har spist godt, men dyrt og ikke særlig nyskapende, flere ganger.  Men i dag bestilte vi “En smak av Nyksund”, og fikk nydelig sjømattapas.

Det var boknaboller, kaviar, torsketunger og lammesalat, blant annet.

Og i morgen følger vi i selveste dronningens fotspor.

I går fortalte jeg også om hvordan de innfødte tok på seg boblejakker og stil-longs med en gang solen viste seg. I dag satt de i bar overkropp, barna plasket i små bassenger og våghalsene forsøkte seg på et havbad. Verten vår her i Nyksund spurte på sitt tysk-norsk om det ikke var ubehagelig varmt å sykle i slikt vær. (Det nærmet seg 20 grader).