En flott dag, med kort tur i fantastisk natur, Lofoten blir bedre og bedre etter hvert som man kommer vestover. I dag blir det først litt sykkeltanker, så litt om turisme, språk og google translate. Sånn går det når man ikke har noe dramatisk å skrive om, eller noe å klage over.
I år er det 200 år siden Karl Friedrich Christian Ludwig Freiherr Drais von Sauerbronn satte planker mellom to hjul, og for alvor startet utviklingen av det som skulle bli sykkelen. Vi finner igjen navnet hans i dressin, slike sykler man fortsatt bruker for å inspisere skinnegang. Det tok 60-70 år før vi fikk sykler som minner om dagens, siden Rover’s Safety Bicycle kom på markedet har det vært mer forbedringer enn egentlig innovasjon på sykkelfeltet. Sykkelen innledet en revolusjon, på mange områder. Det var en samferdselsrevolusjon, der mennesker kunne bevege seg flere ganger raskere enn de gjorde til fots. Dermed kunne byboere flytte ut i det som ble forsteder. Kvinner kunne komme seg ut, uavhengig av menn som tidligere måtte følge dem. Damene måtte også ha mer hensiktsmessige klær. Bygdegutter kunne spre genene sine over et større område, når de hadde en sykkel mellom bena, dermed bidro tohjulingen i kampen mot innavl.
I mellomkrigstiden ble sykkelen overskygget av bilen, og den utviklingen fortsatte etter siste verdenskrig. Nå begynner endelig politikere og velgere å se at privatbilismen kanskje var et blindspor, i hvert fall i byene. I naturperler som Lofoten burde man også tenke mer sykkel enn bil fremover. Også i dag tråkket vi langs E10, og opplevde farlige episoder. Myndighetene bidrar ikke akkurat ved å sette 80-grense på en smal og svingete vei. Når de ønsker seg en turistskatt her oppe, bør det kunne løses med aktiv bruk av bompenger, og streng overholdelse av en fornuftig fartsgrense. I mellomtiden bør veimyndighetene i hvert fall ha vett til å skilte omkjøringer vi miljøvennlige kan ta for å unngå tunneler. Vi måtte på egenhånd lete opp gamleveien, og satse på at den ledet oss riktig. Bare flaks gjorde at vi oppdaget sykkelfergen fra Ballstad til Nufsfjord, som sparte oss for en 14 km lang og veldig bratt tunnel.
Heller ikke i natt blir det telt på oss, vi kom over en “rorbu”, en hytte med platting og påler ut i vannet. Utsikten vår er mot Reine, et klassisk fiskevær:
Så var det dette med turisme og språk. Å reise med en engelsklærer gjør at man leser oppslag med litt spesielle øyne. Julia har funnet tre skrivefeil i ett ord! Riktignok et så vanskelig ord som “recommendation”, men dog. Det var nesten så rødblyanten kom opp.
Der vi sov sist natt ville ikke vertskapet at vi vasket klær i oppvaskkummen (eller kommen), men “bruk gjerne bøtte eller fat”. Oppslaget ble seende slik ut:
Jeg likte særlig “use like bin or fat”. Heller ikke myndighetsinstanser, som renholdsverket holder helt orden på ordene, det er forskjell på waste og waist ifølge Julia:
