Aftenposten har en sykkelgruppe som etter hvert er veldig erfaren når det gjelder arrangering av sykkelturer i Italia. For første gang var det praktisk mulig for Gunnar å være med.
Turen gikk til Salice Terme i Lombardia, mellom Milano og Genoa. Den første dagen syklet vi til Fausto Coppis fødested. Il Campionissimo, mesternes mester, vokste opp med mange bakker og var et råskinn i fjellene før og etter andre verdenskrig. Vi møtte en nevø, eller liknende, som syntes det var fantastisk at nordmenn fortsetter valfarter til forfarens grav.
Italia er fortsatt et sykkelland, med mange og gode ryttere. Vi møtte mange eldre syklister det var en utfordring å henge på.
Vi hadde noen tøffe seniorer i vår gruppe også. Det er utrolig hvordan pensjonister kan holde seg i form. Jeg syklet i fjellene med tre 70-åringer og måtte jobbe hardt for å holde følge. En av dagene ble vi overrasket av regn som gig over i haggel. Det var rett og slett skummelt. Vi ble iskalde og lurte på hvordan vi skulle komme oss ned i lavlandet. Redningen var en skistue der innehaveren brant på peisen. Etter et par kopper te fikk vi gamle aviser å putte innenfor trøyene.
På seks dager syklet jeg 600 km, stort sett med små grupper. Men noen av turene var med alle 20 gutta. En dag tråkket vi ut på Po-sletta, som er paddeflat. Andre dager klatret vi opp i over 1500 meter.
Å sykle i Italia er annerledes enn her hjemme. Landsbyene ligger tett, nesten alle har et gelateria. Dermed blir det en del pauser. 
