Egentlig hadde jeg tenkt at dagens overskrift skulle ha noe med harryhandel å gjøre, eller at vi hadde lagt Pyreneene bak oss. Vi krysset fjellkjeden på en av de laveste overgangene. Grensebyen på spansk side var en slags Svinesund på stereoider. Franskmenn reiser dit for billg tobakk og sprit. Etter sigende også for å kjøpe sex (ifølge guideboken.
Det siste så vi ikke noe til, men shoppingen virket hemningsløs. Etter tre mil kunne vi se oss tilbake, og beundre Pyreneene:
Etter en ganske hard start i går, tok vi en kortere etappe i dag. Vi avsluttet i Ille sur Tet, en ikke veldig spennende by. Hotellet vi bor på ville fått Fawlty Towers til å blekne. Mye tyder på at det egentlig ikke er et hotell lenger, men at eieren syntes det var OK å tjene noen euro. Han sendte en pike opp for å vaske mens Julia forhandlet…
Men byen har en bra sportsbar, hvor vi sikret oss bord en time i forveien (av VM-finalen, om noen lurer). Det ble et sterkt møte med ekte nasjonal glede. De følte seg virkelig som verdensmestre, alle sammen. Det ene unntaket satte seg ved vårt bord. Etter å ha fastslått at Julia var den eneste av oss som virkelig forsto ham, rettet han all oppmerksomhet mot meg. Han ville muligens forklare at fotball ikke er så veldig viktig i den store sammenhengen. Jean Michelle hang på som en klegg, så ivrig i filosofiens tjeneste at Julia gikk glipp av kroatenes scoring.
Minutter etter at dommeren blåste, var gatene fulle av tutende biler og jublende mennesker. 
Fyrverkeri ut av bilvinduer er ganske heftig…. Men rundt oss var det bare jubel og glede. Vi fikk ta del i verdensmesterpallaen, som virkelig slo rekorder.
Verten var stadig opptatt av at vi utlendinger skulle ta del i gleden. Det var ikke vanskelig. I morgen må vi satse mer på calvinistisk arbeidsdisiplin og komme oss litt lenger mot nord.
