Dag tre forsvant i regn og vind. Den begynte bra, med obligatorisk bilde utenfor byen Latour de France. Bildet kom etter en ganske bratt klatring, der utsikten var som vist under.
Vi hadde ambisjoner om å sykle innom Tautavel, for å besøke tautavelmannen, eller i alle fall museet hans. Han, av en eller annen grunn er det nesten alltid restene av menn man finner, levde for ca 400 000 år siden, og må regnes som ureuropeeren. Vi vet ikke mye om hva han tenkte, men han må ha satt pris på flotte landskap, for det er virkelig vakkert rundt funnstedet. 
Men vi bare syklet videre, da vi måtte bestemme oss for om vi skulle ta omveien, hadde det blåst opp til en svært frisk bris, og det høljet ned. Regndråpene slo mot huden, så det kjentes som haggel.
Men vi kom oss til Sallèles d´Aube, hvor Nick og Izzie driver B&B i et flott gammelt hus, med utsikt til Canal Midi. De er briter og har vært i bransjen i 20 år, hver kveld koker de tre retters middag for farende folk. Sammen med oss var det et engelsk ektepar som vil starte egen B&B i Sør-Frankrike. Han har solgt forretningen sin og vil realisere barndomsdrømmen om å bli kokk.
Byen har en god kirkegård, der denne lille rakkeren lå mellom plastblomstene.
Kanal Midi er et eventyr i seg selv, bygget på 1600-tallet da arbeidskraft var forholdsvis billig 12 000 mann gravde kanalen mellom Atlanter- og Middelhavet. Den er farbar i dag, med sluser og akvadukter:
Store deler av turen hadde vi motvind, men mot slutten fikk vi sterk vind rett i trynet. Da vi virkelig begynte å kjenne det, og lengtet etter hotellrommet vi reserverte ved lunsjtider, vi visste det var under en halv mil igjen til dusjen, møtte vi dette:
Vanligvis kommer vi oss forbi veiarbeidere. Men har de revet bort hele broen, er det vanskelig. Dermed ble det en mil ekstra….
I morgen tar vi det med ro. Varmen på ettermiddagen er ganske uutholdelig.