Det er kveld og vi har funnet et hotell i Vézénobres, Languedoc. Igjen ble det en lengre tur enn planlagt. Vi rotet med veien, men kan til en viss grad skylde på guideboken. Etter fem dager har vi syklet 500 km. Og er sannsynligvis 47/48 mil nærmere målet. I tillegg til å rote med veien, er vi litt turister.
Ikke alle vet det, men Gunnar er faktisk RIDDER AV ORANJE NASSAU. Da er det gøy å besøke verdensarvstedet Saint Guilhem le Désert i Gellone. Ikke bare ligger klosteret i en kløft kjent for å være usedvanlig pen. Men Guilhem har ikke noe med ørken å gjøre. Han var fetter til Karl den store, og før han så lyset og innså at krig ikke var hans greie, erobret han blant annet Orange i Frankrike. Guilhem er selvsagt det nederlandske Willem, engelsk William og norsk. Wilhelm. Han grunnla klostere og var en from kar, som senere fikk helgenstatus. Klosteret hans er en stor turistattraksjon.
Beskjeden som jeg er, besøkte jeg stedet inkognito, uten å nevne min ridderstatus med ett ord!
Landsbyen er så middelalder som noen turist kan ønske. Den er i stor grad overtatt av pengesterke interesser som serverer overpriset mat. Men turistkontoret fortalte oss om en damesom solgte OK smørbrød. Hun laget et par baguetter til oss, som vispiste til lunsj ved elvebredden senere på dagen.
Vi opplevde en smule dramatikk i dag. Som sosiat bevisste individer ville vi advare andre syklister mot veien som var stengt i går. Da vi tråkket tungt oppoverbakke, så vi et par komme nedover. Vi signaliserte at vi ville snakke. Damen, som å først, hogg inn bremsene. Dermed måtte mannen bråbremse. Han mistet kontroll og forsvant ut i grøfta med noe som sannsynigvis var dobbelt salto og ville gitt C-moment i turn. Det vi ikke så da de kom nedover var helheten. Hun hadde en avlang henger med to små barn. Han hadde n syvåring hengende bak.
Slik får vi en herlig følelse av å være helt normale. Desverre snakket de ikke mye språk. I ettertid vet vi ikke om de ønsket å ende opp i Napoli eller København. Det eneste vi er sikre på, er at de uansett var på ville veier, om vi forsto litt av hva de sa. Uansett fikk vi dårlig samvittighet for vårt forsøk på litt sosial innsats og å ta ansvar.
Kanskje kan vi lære litt av det.
I morgen fortsetter vi gjennom et landskap der ridderborger er en helt standard ting på de fleste topper.
