Dag 7: 60 km til Langogne: Fire mil oppover der ingen skulle tru…

I 1878 gikk Robert Louis Stevenson i fjellene her. Han hadde med seg et esel til bagasjen. Turen beskrev han i boken «Travels with a Donkey in the Cévennes». Han besøkte Langogne, men byen gjorde neppe stort inntrykk. Landskapet derimot… 

Kanskje Stevenson ville blitt mer imponert av byen om han hadde gått i våre dager. For i 2002 klarte byens slaktere å sette verdensrekord, med en pølse på 23 kilometer!

I dag har vi ikke sett en eneste vinstokk, tror jeg. Men mye gressland og en god del kyr. Det er vann i elvene, i motsetning til de tørrere områdene lenger sør og nærmere kysten. 

Vi begynte dagen med 40 kilometer oppoverbakke, for det meste ganske slakt, men et par kilometer her og der med 8-10 %. Vi kom et stykke over 1000 meter. Her er det tette skoger og frodige beitemarker så høyt. Men på vei oppover var det vill natur. Oppe i fjellsidene så vi bebodde plasser som kan konkurrere med Urenluren, tenkte vi på mens vi tråkket himmelturen.

Egentlig burde Julia skrevet dette blogginnlegget, i Stevensons ånd. Hun kommer seg også opp fjellene med pakkesel…

Dagene på en slik tur faller inn i et mønster. Vi står opp tidlig for å komme et stykke før varmen blir uutholdelig. Tilhengeren pakkes slik at det vi helt sikkert trenger ligger lett tilgjengelig. Det samme må det vi håper å ikke trenge, verktøy og førstehjelp. På vei ut av byen kjøper vi ferskt brød og god skinke. Hver dag begynner vi med fem liter vann, i sykkelflaskene og på hengeren.

De to første milene går som regel veldig greit, så synker farten utover dagen. Etter en time eller to har vi kaffepause, på en cafe, eller vi koker på primus. Lunsj spiser vi stort sett ute, i skyggen fra et tre. Det er baguette med skinke og litt frukt.

Noen dager bestiller vi overnatting mens vi spiser. Andre dager tar vi sjansen på å finne noe når vi blir slitne.

På hotellet dusjer vi først med klær på, slik får vi klesvasken integrert i kroppsvasken. Det krever litt tilvenning, men går veldig bra. 

Dagens etappe var bratt og forholdsvis kort. I morgen skal vi til Le Puy, som vi vil se ordentlig. Det er et av landets eldste kirkesteder. Både Pippin den Lille og Karl den Store besøkte byen og ga gaver til kirken. Senere har den kommet på listen over verdensarven. Den er også en viktig stasjon på pilegrimsvandringen til Santiago de Compostela.