Dag 8: 60 km til Le Puy og kulturarven

Vi startet tidlig igjen i dag. Hotellet hadde frokost fra åtte-tiden, vi kokte egen havregrøt på hotellet for å komme oss av gårde tidligere. I dag var det ikke forå å komme unna varmen. Storm spådde heftig regn på ettermiddagen. Vi kunne spart oss anstrengelsen. Bortsett fra litt småregn var det tørt. Til gjengjeld slapp vi all varme, snarere tvert i mot, for å si det slik. Etter en times sykling var temperaturen kommet opp i 12 grader.

Da vi syklet opp til 1000 meter over havet i går, var det med en følelse av å komme opp i karrig høyfjellsnatur. Der tok følelsen feil. Over åskammen åpner det seg et frodig kulturlandskap. Riktignok uten vinrankene og solsikkene vi har syklet mellom den siste uken. Nå er det kuer og høy som dominerer.

Dagens mål var Le Puy, et av turens kulturelle høydepunkt. Byen er et gammelt religiøst knutepunkt, fra førkristen tid. Men Kirken har overtatt. Allerede fra 500-tallet ble det bygget kirker over gamle offersteder. Vi møtte mange pilgrimmer, for Le Puy er et av startstedene for vandringen til Santiago de Compostela.

I dag har vi formelig vasset i verdensarv, etter UNESCOs definisjon. Katedralen er flott, men det kuleste er Roger et chapelle Saint-Michel-dÀiguilhe. For tusen år siden klarte man å bygge et kapell på toppen av den 82 meter høye vulkanen, den står som en slags naturlaget søyle midt i byen.

Her i byen snakker man om de to klippene. Den andre ligger rett bak katedralen. Etter Krimkrigen bestemte noen at Frankrike trengte et sterkt symbol på tro og samhold. Det ble oppsummert i Notre Dame de France, jomfruen som holder barnet er 16 meter høy. Det kan høres ganske kitch ut, men symbolikken er sterk. Faktisk kommer man ganske nær det bibelske ønsket om å svi sverd om til plogskjær. Man smeltet om 213 kanoner fra slaget om Sebastopol, og støpte Maria med Jesusbarnet. Jeg synes det er ganske flott…

Le Puy er den første byen hvor vi kunne vært i flere dager. Men i morgen må vi videre, det er meldt tørt og ikke varmt vær. Ideelt for oss som vil så langt som mulig nordover før vi må hoppe på toget.