Dag 10, 86 km til Charlieu: Kloster og tunfisk

Løven og lammet som ligger i samme grønne eng får en annen betydning i middelalderklosteret i Charlieu. Jeg fikk mer tanker om en skattleggende konge, som ikke viser særlig respekt for undersåttende sine. Bare se på uttrykket hans:

Dette er ikke ansiktet på en løve som har bestemt seg for å bli vegetarianer, underlagt landets lover…

Helt fra tidlig middelalder var klosteret et viktig senter for utviklingen i regionen her, i Loiredalen. Munkene skattla et stort område. Forhåpentligvis ga de mye tilbake i form av kunnskap og sosial hjelp. Under revolusjonen ble hodet hugget av mange av de fantastiske steinbildene. Selv i kulturland har revolusjonære vist en skremmende evne til å ødelegge, det er vel det som ligger i å dra ting opp med røttene. Jeg har til gode å lese om revolusjonære som planter nye ting på en bærekraftig måte.

Klostermuseet hadde en attraksjon for barn som passet oss utmerket, le velo volant, den flyvende sykkel. Ved å tråkke på en sykkel fikk man sveve gjennom klosterhagen og munkenes ganger. Helt vår stil.

 

Charlieu er en søvnig fransk småby, særlig mandag kveld er det nesten ingen i gatene. Vi merker at vi har kommet lenger nordover. I dag så vi flere bindingsverkshus.

I byen var det meste stengt. Men hotellet har en Michelin-anbefalt restaurant. Så vi ser lyst på den aller nærmeste fremtid.

I dag måtte vi improvisere litt i veivalget. Den planlagte ruten (guideboken) var under reparasjon. En svartmusket kar fortalte gjennom lastebilvinduet sitt at asfalten var fjernet og at vi gjerne måtte prøve. «Men dere må nok bære syklene». Dermed valgte vi en annen vei.

Nok en gang ble det lunsj i friluft, kaffe fra primus, nybakt brød fra butikken og skikkelig moden skinke. Det er ikke dårlig, når utsikten ser slik ut:

Etter rundt 600 høydemetre, med mye opp og ned, begynte en to mil lang nedoverbakke. Opplevelsen ble ødelagt av mye strøsand, til tider en centimeter eller to. Dermed var det livsfarlig å ta svingene etter å ha sluppet seg løs uten bremser.

Dagen ble avsluttet så politisk ukorekt som vi bare kunne, med kongereker, gåselever og tunfisk.