Dag 11, til Charny, 135 km. Ferdig med fjellene, ny kartbok og over 100 mil

 

Hva gjør to sultne syklister når de omsider har funnet et hotell, og de skal gå for å spise? De sjekker ikke for å finne ut at de faktisk er i en av Burgunds Haute Cuisine-byer. De velger den første og verste pizzarestauranten. Vi gjør det langt bedre selv hjemme… Men mette ble vi. Charney er ikke store byen, men har en trestjerners Michelin-restaurant, og diverse andre som er verdt å nevnes… Uansett, etter gårsdagens utskeielser kan vi la gastronomien hvile en stund. Ellers hadde vi litt av hvert å feire. Vi har rundet 100 mili ferien. Den første kartboken er stuet vekk i sekken og vi er i gang med den siste. Dessuten har vi kommet oss over Massif Central.

Bildet over viser forsåvidt at sykkellivet ikke alltid går på skinner. De seks siste milene i dag fulgte vi et nedlagt jernbanespor. For etter syv mil og 700 høydemetre var vi ferdig med fjellene og Sentralmassivet. Da kom vi til klosterbyen Cluny:

Det er en sjarmerende turistfelle. Mens vi spiste lunsj møtte vi et nederlandsk par som er på vei sørover. På vei ut av byen og langs det gamle jernbanesporet møtte vi mange tursyklister på vei sørover. Med tanke på at vi knapt møtte likesinnede i fjellene, går vi ut fra at de fleste velger den flate Rhone-dalen (slik våre nye nederlandske venner gjør). De går glipp av slikt som dette:

Det var vårt siste blikk på de sju blånene, som vi har tråkket opp og ned noen dager. Det ble avsluttet med 15 km nedover. Allerede etter seks mil på flatene har vi innsett at den eneste store fordelen er at det går raskt, 23-24 km/t er absolutt ikke noe problem. Men vi er enige om at det kan bli litt kjedelig i lengden.

Da vi stanset for å lese kart hørte vi noen merkelige og ikke helt behagelige lyder. Det viste seg å være en franskmann som øvde seg på amerikanske protestsanger. Å forestille seg at en samboer eller anner familiemedlem har gitt ham beskjed om å øve et annet sted krever ikke mye fantasi. Det var forsåvidt mye protest i forestillingen, men ikke mye sang.

Vi fortsetter på flatene i morgen, men satser på bedre mat. Tross alt er vi i selveste Burgund, og sykler langs noen av landets mest fornemme druer.