Dag 12, 130 km, fra vinmarkene til slottet

I går, i Chagny skrøt vertinnen på hotellet fælt av at de har fått et mikrobryggeri i byen. Hun sa at det var modige lokale gutter som drev det. Etter å ha smakt meg gjennom store deler av utvalget deres, forsto jeg ikke helt entusiasmen. Øllet var i beste fall middelmådig.

Men i dag tidlig forsto jeg hva hun mente med modige gutter. De brygger øl i et av verdens mest fornemme vinområder. Her dreier alt seg om vin, som tørrfisk i Lofoten. Mellom Chagny og Beaune dreier alt seg om druer. Vi syklet oss vill mellom rankene. De aller beste områdene er gjerdet inn med steinmurer. Her dyrkes noen av de best betalte vinene i verden.

Det var druemarker sørpå også, men ikke som her. Og sør for fjellene så vi knapt mennesker på markene. I Burgund steller de for hver eneste drue. De har store, edderkoppaktige, traktorer som kan kjøre mellom rankene uten å knuse en eneste drue.

Det var lett å se på bilparken hvem som eide jorden, og hvem som bare jobbet der. De førstnevnte holdt seg til tyske merker, og ikke Folkevogn.

Med en gang vi kom nordøst for Beaune forandret kulturlandskapet seg, det ble korn, skog, gressland og litt mais. Det må være noe helt spesielt med jorda mellom Chagny og Beaune.

Bøndene er åpenbart ikke like velstående der de ikke har druer. Men fine kirketak, det har de:

Etter nesten ti mil kom vi til en ny kanal, som vi skal følge nordover store deler av morgendagen også. Det er bra å komme ut av varmen. Så lenge det ikke er bakker, er sola det største problemet. Til tider i dag hørte vi hvordan asfalten siklet etter sykkeldekkene våre. Det var seige, ekle lyder når den halvt smeltede tjæra i asfalten måtte la dekkene fortsette.

En annen utfordring er at det er merkelig få butikker, restauranter og overnattingssteder langs veiene vi sykler. Det er nok prisen for å holde seg unna trafikkerte veier. Men når vi trenger 7-8 liter væske om dagen, er det vanskelig å ikke ha butikker å handle i. Vi kan ikke dra forsyninger for et par dager.

Men i kveld fant vi et bra overnattingssted: Commanderie de la Romagne

Det er langt fra like dyrt som det ser ut. Den lave prisen har nok mer med standarden enn historien å gjøre. Vi måtte ha med egen middag, skinke, brød og salat. Men er lovet en god frokost. Og verten solgte oss en flaske vin.