Dag 13, 125 km til Trampot: Noen dager er bare slik, som en transportetappe

Om noen lurer på hvorfor det kan være lurt å IKKE drikke vin til lunsj, kan de spørre kantklipperen i Langres. Han var forsåvidt heldig, traktoren endte ikke helt i kanalen. Vi spiste lunsj i Langres, veldig gode salater. Det virker som en hyggelig by. Men som så mange middelalderbyer er den bygget på en topp. Og det var noen hundre meter med godt over 10 prosent stigning for å komme opp. Dersom invaderende middelalderhærer kom på sykkel, var de et lett bytte for forsvarerne.

I et preriemuseum i den amerikanske Midtvesten så jeg en gang et skilt hvor det sto at akkurat her, for 200 år siden, skjedde det absolutt ingen ting. Det har ikke skjedd så mye i områdene vi syklet gjennom i dag heller. Jeg gidder ikke en gang bruke flokselen «søvnig fransk småby», for det kan sies om alle byene vi syklet gjennom i dag, med unntak av Langres. På kartet ser det flatt ut, og vi syklet noen timer langs kanaler, der de eneste bakkene er opp langs sluser. Men mellom kanalene er det kupert, og noen av kneikene er virkelig tøffe, med 10 prosent klatring. Slik fikk vi 1000 høydemetre i dag.

Landskapet er preget av korn og gressbruk. Storfe tygger drøv på den andre siden av gjerdene, mens de venter på den lange lastebilen. Det hele blir litt kjedelig i all sin monotoni. Ulempen med en veibeskrivelse som lover deg de minst trafikkerte veiene i Frankrike, er at det heller ikke er mye servicetilbud under veis.

I dag har vi nok en Bed&Breakfast i en søvnig fransk småby. Både i går og i dag måtte vi kjøpe inn middag selv, det blir litt kjedelig. I morgen har vi fikset oss hotellrom allerede, i en by med restaurant. I morgen blir også mer kulturell og opplevelsespreget, håper vi. Men det må leseren vente med å få vite om.

I dag var en transportetappe til dager preget av romertid, middelalder, heksebrenning og skyttergravskrig. Da det var på det varmeste, trøstet vi hverandre med at det faktisk er frivillig å sykle i disse bakkene, vi kan ikke skylde på noen.

Det mest slående i dag var å våkne opp i et slott fra 1300-tallet, hvor konger og kardinaler har vært før oss. Jeg hørte ikke noen spøkelser i natt, men diverse ugler. Frokosten var svært god, i stilige omgivelser:

Så flott blir det ikke i morgen….