Det kan virke veldig urettferdig å snakke om fyrbøter i Helvete etter dagens ti mil, dersom spørsmålet ikke dreier seg om temperaturen. Trolig hadde vi vår varmeste dag.
Men for å begynne med det ubetinget positive. Vi fikk en førsteklasses frokost av vår vertinne på bed&breakfasten. Jeg slapp å avsløre mine manglende franskkunnskaper, hun fylte ut samtalen på svensk! Det er ikke vanlig å kunne velge mellom fire typer honning og drikke fersk fikenjuice.
Etter fem kilometer kom vi til Grand, som for oss kulturelle amøber i alle fall vekker ideer om Asterix og Obelix. For denne lille byen midt på landsbygda var i sin tid en viktig romersk bosetting, stor nok til at de bygget et skikkelig amfiteater! Selve museet var dessverre stengt da vi kom tidlig om morgenen.
Ikke lenge etter kom vi til et viktig sted i fransk historie, Jeanne d’Arcs fødested. Hun er mest kjent som Jomfruen av Orleans, men ble født her lenger øst. Jeanne er facinerende, ikke bare på grunn av diskusjonen om hva som er fakta og hva som er myter.
Like interessant er det å se hvordan mytene brukes. Hun var en veldig politisk skikkelse, i kampen mot engelskmennene som okkuperte denne delen av Frankrike. Samtidig ga hun politikken en religiøs overbygging, og hva hun virkelig forutså eller profeterte er omstridt. Men det virker klart at hun inspirerte de franske styrkene. Derfor er det ikke rart at hun er en fransk heltinne. Da hun ble brent på bålet avr en av anklagene at hun gikk i manneklær. Dermed har hun blitt et feministisk symbol også. (Dessuten er det nok av feminister som på tynt grunnlag ser på heksebrenningene som en del av kjønnskampen). Sist jeg så Jeanne brukt politisk, var i norsk innvandringsdebatt. Da Sylvi Listhaug måtte gå av, ble hun sammenliknet med Jomfruen av Orleans! (På Document…)
Mesteparten av dagens tur gikk gjennom det jeg tror kunsthistorikere vil beskrive som pastorale scener i nasjonalromantikken. Det er gyllne åkre, velfødde kuer og rolige elver. 
Vi spiste vår lunsj, baguette og skinke, ded et lite vann. Til dessert plukket vi bjørnebær. Det var nydelig, og egentlig litt romantisk.
Så kom vi til Saint-Mihiel. På grunn av hotellmangelen jeg har beskrevet tidligere, sikret vi oss rom på Hotel de Gare i byen. Det er svært mange år siden toget gikk forbi stasjonen. Hotellet bebos nå av unge afrikanere. Byen fikk hard medfart under føreste verdenskrig, og ser ikke ut til å ha kommet seg. Vi spiste på det Julia googlet seg frem til at er byens beste restaurant (i betydningen at de serverer noe annet enn burger). Servitrisen sa at «dagens» var fisk, og jeg slo til. Det var en død fisk, men uten synlige kjennetegn. Det eneste noenlunde sikre er at den aldri har vært rød, så vi kan utelukke laks og ørret. Grønnsakene kjente jeg igjen på fargen.
Etterpå gikk vi på byen. Burgersjappa serverte ikke drikke til ikke-spisende gjester. Vi ble pekt til en liten bar, som tydeligvis serverte hva som helst, ikke minst drosjesjåfører som venter på tur.
Slik sett tror jeg det kan være bedre å jobbe som fyrbøter i Helvete, enn som turistsjef i Saint-Mihiel. I dag var det omtrent like varmt begge steder, i alle fall.
—
Forøvrig fikk jeg med meg siste dag av tour-etappen over Tourmalet og Aubisque. Veldig trist at det var så mye tåke opp til Aubisque, det er en av de flotteste turene jeg har hatt i Frankrike. Utsikten er virkelig noe som fester seg i minnet!