Slik ser grensen mellom Belgia og Nederland ut, sør for Eindhoven. Julia er satt inn for å vise størrelsesforholdet, og på den måten illustrere at det kan være lett å snuble over grenser av og til.
Vi startet dagen etter en solid frokost på hotell The Lodge (navnet er mer harry enn selve hotellet) i Diest. Hotellet var faktisk veldig stilig, i en gammel patrisierbolig. Høyden under taket i frokostsalen var trippel, ikke dobbel.
Deist kan på alle måter anbefales for dem som er på gjennomreise i Europa. Vi spiste på en tyrkisk restaurant. Eieren vokste opp i Amsterdam, men endte opp i Deist etter et motorhavari. Der bilen stanset ble han, og når slikt skjer driftige mennesker blir det bedriftsetablering. Stoltheten hans var at ingen gjester går sultne fra bordet. Selv fikk jeg fem (5!) lammekoteletter.
Kartboken vår ender egentlig i Eindhoven. Den har vært en god hjelp fra Tossa del Mar. Til tider en irriterende hjelper. Den håndfullen medreisende vi har møtt, utvikler tydeligvis samme forhold til mijnheer Benjaminse (forfatteren) som oss. På den ene siden en enorm beundring for en fyr som finner slike flotte småveier. På den andre siden frustrasjon over at han aldri velger den korteste veien mellom to punkter.
De skiller ikke mellom bok og forfatter. «Benjaminse» får skylden for alle problemer underveis, og en liten bit av æren når det går bra.
Noen av omveiene hans nærmer seg det surrealistiske. I dag ble det frustrerende, særlig når anvisningene ikke stemmer (boken er egentlig skrevet for syklister med ansiktet mot solen. Vi som sykler nordover får ofte beskrivelser som bærer preg av å være venstrehåndsarbeid.)
Men noen av veiene hans er virkelig flotte:
Vi hadde noen frustrerende forsøk på å forstå anvisningene. Et par ganger var de rett og slett feil. Han sliter med å speilvende ruta, slik at høyre blir venstre. Vi har også opplevd at noe rett og slett mangler.
Det kan bli litt hissig ved veikryssene. Det tok mye tid i dag, og vi måtte be GPSen om hjelp mange ganger. Fra Eindhoven har vi måttet orientere oss selv, etter normale veikart. Det gikk egentlig greit. I morgen skal vi krysse to store elver, og må enten finne broer eller sykkelferger for å komme over. Vi har en plan, og tar sikte på middag i Putten. Da vil det store transeuropeiske eventyret nærme seg slutten. Vi har krysset Frankrike fra Sørvest til nord og Belgia fra sør til nord. I morgen er vi halvveis gjennom Nederland. Alt vi har opplevd bekrefter at sykkel er den beste måten å oppleve et land på.
(Som en symbolsk avslutning spiste Gunnar i kveld blåskjell a la Catalonia. Det var belgiske blåskjell med spansk pølse, et litt fjollete bilde på turen vår. (Men faktisk en veldig god kombinasjon). Pommes fritten kom med majones, på belgisk vis).
I morgen er det slutt. Før vi kommer så langt skal vi gjennom en av Nederlands flottere nasjonalparker. Og etterpå kommer en oppsummering.