Dag 20, 120 km til Putten, mission accomplished

 

Julias søster ville vite når vi kom tilbake til Putten, slik at maten kunne være klar for oss. Vi sa klokken seks, og kom 17.55. Det er ikke presis, men ganske bra planlegging. Og da rakk Gunnar å handle litt hos Burg i nabobyen Ermelo. De tør ikke å hevde at de har verdens største utvalg i øl, men er sikre på at de er størst i Nederland.

Egentlig kunne vi gjort siste dag mye kortere, men da hadde vi syklet langs trafikkerte veier hele tiden. Det er bortkastet, når nasjonalparken Hoge Veluwe ligger like ved. Nederlenderne har bygget opp et imponerende system av sykkelveier, med såkalte knutepunkter. I Nord-Belgia har de det samme systemet, Med kart (eller en app) og litt trening kan man sykle med minimal fare for å rote seg bort. Særlig for barnefamilier som vil på tur er dette et flott system, i et land som egner seg godt for den som er uerfaren tursyklist. (Og Gunnar måtte innom et skikkelig pannekakehus til lunsj. Nederlendere lager det stikk motsatte av franske crepes, store, tykke og litt feite pannekaker med alle mulige slags fyll. I dag ble det banan og ananas, med melis på toppen).

Før vi kom så langt skulle tre elver krysses, Maas, Waal og Nederrijn. De to første kom vi over ved hjelp av broer. Den siste var mye mer spennende. Mange steder i Nederland går det egne sykkelferger. Denne var bemannet av to mann, som åpenbart likte livet på elven. Skipperen fortalte at han for en del år siden syklet hjemmefra til Middelhavet. Da han mistet jobben for et par år siden ville han avreagere ved å sykle til Roma. Men da han kom til alpene var frutrasjonen bearbeidet og han lengtet hjem til kona, så han satte seg på toget hjem.

Jeg har vært i Hoge Veluwe før, og gledet meg. Det er et av Nederlands største sammenhengende naturområder og veldig spesielt. Sykkelturer der er veldig flotte.

Midt i parken ligger Kröller Möller Museet, med en enorm samling moderne kunst. Der kan man faktisk låne sykler for å oppleve paken.

Noe av det flotteste er vanligvis de vidde.liknende heiene, med røsslyng så langt øyet kan se. Men i år er alt brunsvidd av varmen. Jeg har aldri seyy så tørr blåbærlyng heller.

Veluwe var en flott avslutning på en fenomenal tur. Til sammen ble det ca 2000 kilometer. Da vi planla tenkte vi at «dette kan vi klare nesten uten bakker, ved å følge elvene». Ganske snart bestemte vi oss for å oppleve litt mer, selv om det koster mer svette. Noen dager ble det over 1500 høydemetre, ganske ofte over 1000. Kropper, utstyr og humør holdt hele veien.

Nå er det natt, og i morgen tidlig pakker vi bilen. Takk til dere som har fulgt oss, enten daglig eller av og til. Det er moro å få tilbakemeldinger!