Værmeldingen slo ikke helt til torsdag, regnet kom litt senere enn varslet. Kanskje magasinerte himmelen opp vann, før den slapp alt i hodet på oss.
Ganske mange av oss la alternative planer, men en gruppe på 7-8 la i vei nordover. Det var tørt da vi startet, og holdt seg tørt de første fem milene opp til Messina. Riktignok var det disig, for ikke å si tåkete, derfor ikke særlig spennende å ta bilder. Men kysten nordover er flott.
Messina er en stor by, og vi kom inn en av hovedinnfartsårene. Tor Arne lå i tet. Jeg skal nå slutte å bruke uttrykket «ta en spansk en». Fra nå av heter det å ta en tyrker. Guiden vår bor i Istanbul, og har blitt fryktløs i trafikken. Vi andre hang på så godt vi kunne, men ikke mer.
Selv vet jeg nå hvorfor det heter «støtfanger», etter at en bil bråbremset rett forran meg. Det smalt, men gikk ellers bra på alle måter.
På et kart kan en slik tur se flat ut, men vi fikk en 7-800 høydemeter, var oppe i nesten 100 meter over havet. Det var morsom sykling.
På vei inn i Messina kom regnet. Hjemturen ble også preget av at det ikke lenger var medvind. Men vi holdt god fart, og jeg er glad for at formen er god nok til at jeg hang på.
Messina er muligens en trivelig by, men vi så mest trafikk, paraplyer og slitte ferger på vei over til fastlandet. (Det er overraskende kort vei over).
Julia syklet i nærområdet. Naxos ligger i en bukt. Hun tråkket opp til Taormina, med utsikt over bukta. Der har det bodd folk siden før grekerne kom 700 år før Kristus. Siden har det vært noen invasjoner. På 1800-tallet en av de mest konsekvensfylte, da turistene dukket opp.
Og etterhvert kulturfolket. D. H. Lawrence og Truman Capote satt og skrev der. Selv Halldor Laxness har jobbet i byen.
I perioder var innslaget av finkulturelle personer så stort at byen ble kalt «et litt høfflig synonym for Sodoma».
Julia spiste lunsj der, og kom seg ned i lavlandet igjen.
I morgen er det enda mer deprimerende værmelding, med andre ord gode argumenter for å være turist og kanskje kaste seg over kultur eller historie (som de har en del av her). Eller «hviledag» som det kalles.