Man kan sikkert si mye om italienere og deres tog. Ikke alt som sies er fordelaktig. Man sa om Mussolini at han i alle fall fikk togene til å gå i rute. Det var visst ikke sant det heller.
Men de har i alle fall god service for syklister! Fredag tenkte vi å bytte ut sykkeltur med litt opptjening av kulturell kapital (vi er tross alt cand.philol eller tilsvarende, begge to). Derfor planla vi en tur til Siracusa, Sicilias gamle hovedstad, hvor det har bodd mennesker – om ikke fra dinosaurenes tid – så i alle fall i 7000 år. Grekerne kom hit for 2700 år siden, romerne fulgte etter dem, så Byzantz og muslimene i rask rekkefølge, for så å bli overtatt av normannerne. Med andre ord, mer enn nok historie.
På togstasjonen i Naxos spurte vi om hvor det var lurt å låse syklene. Mannen i luken anbefalte å ta dem med, og sa at det er gratis. Dermed gjorde vi det, og tenkte at da kan vi sykle mellom museene.
Vi kunne like gjerne hatt med kajakkene våre.
Det hølja ned, uten stopp, blåste fra havet og vinterens sibirluft kom tilbake. Vi frøs i Syden!
Men vi kom oss inn i Katedralen og så St. Lucias levninger. Dessuten Carvaggios bilde av hennes død, ganske langt fra opptrinnene i barnehager, ikke en lusekatt å se. Det var en opplevelse.
Derfra syklet vi motstrøms til det arkeologiske museet. At man har utstilt et uttall mange tusen år gamle amfora, er ingen god unnskyldning for at museet har stått stille siden en gang på søttitallet. Dette er et historisk museum uten en historie å fortelle. Og det på en øy med så mye spennede historie.
Da får leseren ha meg unnskyldt, dette var det morsomste vi så. Om ikke annet, lærte vi at Odd Nerdrum, Anthony Weiner og andre som driver med dickpics står i en sterk historisk tradisjon.
Været gjorde det lite aktuelt å vasse rundt i greske og romerske teatre. Det er bare å innrømme at vi tok toget tilbake.