Ried im Oberinntal til Lermoos, nesten 80 km, 1000 høydemeter
Grønne daler, med markblomster, kuer med svære bjeller (det er kuer, så bjellene henger rundt halsen), bratte fjell og hvite topper. Fantastisk blå himmel med godværsskyer. Da jeg var enda yngre hadde jeg venner som drev med modelljernbane. De ivrigste kjøpte hus, fjell, små trær og alt som skulle til for å lage et landskap togene kunne kjøre gjennom. Dagens tur kan ha vært modellen modelltogene er bygget etter.
En sykkelvei som holder oss langt unna trafikken. Kan man ønske seg mer?
Ja, en liten klage i dag, etter all opphauseingen av sykkelveien Via Claudia Augusta. I dag hadde vi det siste virkelige alpepasset, Fern Pass. Det er ikke voldsomt høyt, men med en grov grusvei og 12 prosents stigning ble det veldig tungt med tilhenger. De siste kilometerne valgte vi rett og slett bilveien. Det viste seg å være et slags motorsykkelhelvete. Vi ante jo ikke dét, men i Garmisch arrangerer BMW et svært stevne for asfaltcowboyer uten kraft i beina, men med penger til å kjøpe seg kraft mellom dem. (Det er litt som Sturgis i USA er for Harleycowboyer). Resultatet er at hotellrommene er bortleid for lengst. Men vi fikk omsider et rom i Lermoos, og det er hva man kan kalle «a room with a view:
Zugspitze er omtrent en halv kilometer høyere enn Gallhøpiggen, og Tysklands høyeste fjell (2962 moh). Det ligger helt på grensen til Østerrike. Bildet er tatt fra balkongen vår. Til venstre går det en skiheis nesten helt til toppen.
Vi tror vi nå er ferdig med alpeklatring, i morgen skal vi videre inn i Tyskland, og langs «Den romatiske veien» som tar oss forbi Augsburg.