Lermoos til Schongau, ca 80 km, 800 høydemeter
Dagen begynte på løs grus og dårlige merkede sykkelveier. Vi lurer på om lokale myndigheter har en finger med i satsingen på sykkelturisme, og ikke alle er like ivrige. For første gang denne uken sviktet skiltingen oss. Vi ble også lurt av en syklist som kom andre veien, og sa at vi bare måtte komme oss til topps, så var det en mil nedover.
Vi fant en oppoverbakke og startet klatringen. Den ble brattere og brattere, veidekket løsere og løsere. Til slutt var det 12 % stigning på pukk. Da møtte vi noen skogsarbeidere som lurte på hvor vi skulle, på en bratt blindvei i mørke granskauen.
Avskjden med Via Claudia Augusta var ikke bare god, skiltingen sviktet flere steder på vei ut av Østerrike, og det var mye dårlig grusvei. I Füssen, over den tyske grensen, kjøpte vi kart for Den romantiske veien, så får vi se om den er bedre. Etter 4-5 mil er førsteinntrykket veldig bra.
Like ved Füssen var vi innom en av Europas største turistattraksjoner, Neuschwanstein, nå i sesongen er det 6000 gjester der om dagen!
Historien er egentlig trist. Riktignok er det sannsynligvis ikke sant, slik myten vil ha det til, at hele Bayeren var i ferd med å gå konk på grunn av Ludwig IIs sinnsyke (sannsynligvis bokstavelig talt) operakjærlighet og byggeaktivitet. Om noen tror at opera er sundt, særlig Wagners greier, bør de lese litt om Ludwig, som var helt betatt. Ingen som liker Chicagoblues kommer på å bruke noen hundre millioner kroner på å bygge liksom-ridderslott i fjellene.
Regjeringen protesterte og leverandørene bekymret seg. Kongen truet med selvmord om ikke drømmen hans fikk bli sannhet. Til slutt erklærte regjeringe at kongen ikke var helt frisk i hodet, faktisk enda dårligere enn statsfinansene, og han ble fratatt tronen. Han fikk bare sove noen netter i det nye slottet sitt. Da man fant ham død i 1886 ble det hevdet at det var selvmord ved drukning. Noe som langt fra er sikkert.
Füssen er en trivelig by, fullstendig preget av turister. Vi kjøpte kart, spiste lunsj og dro videre. Ikke akkurat veni vidi vici, men vi kom, vi så og dro videre.
Da vi begynte å lete etter hotell forsto vi alvoret i det store BMW-treffet i Garmisch. Ikke bare gjør tusenvis av menn i midlivskrise og lærdrakt veiene utrygge. De okkuperer alle hotellrommene i 7-8 mils omkrets også. Treffet deres er nok litt som muslimenes hajj i Mekka. Man reiser dit av litt mystiske og noen konkrete grunner. Og det betyr mye for deltagerne, som opplever at de er del av noe større enn seg selv.
Sannsynligvis møtes de med tusenvis av andre, går rundt motorsykler av samme fabrikat som deres egen, og synes det er utrolig kult.
Vi fant et hotellrom i Schongau, en by som har klart å bevare den gamle bymuren nesten intakt. I kveld var det landsbyfest med en veldig god visetrio på scenen. De slet med et bayersk publikum som åpenbart ville ha ompa til de dør.