Dag 7, Schongau til Augsburg – 77 km, 300 høydemeter
Vi passet på å finne en litt stor by i tide. I tide til hva? I tide til å finne en fotballpub, det er hva vi siktet mot. Nå, i ettertid, kan vi sikkert si at vi like gjerne kunne fortsatt videre til en rustikk liten by med herberge der eføyen vokser oppover veggen helt til gavlen.
Men vi ville gjerne se Nederland vs USA. I fjor tråkket vi hardt over Pyreneene for å få sett VM-finalen i Frankrike. Og opplevelsen var stor. Les gjerne om det her. I år delte vi en irsk pub med en gruppe amerikanske studenter og en litt eldre nederlandsk herre. Det hele skjedde i mindre engasjerte former. Studentene var mer interessert i hverandre, og nederlenderen bare nikket vennlig. Til slutt jublet amerikanerne, og vi gikk for å finne et sted å spise. Søpndagskvelder i Augsburg er ikke akkurat løsslupne på restaurantfronten, men vi fikk mat.
Dagen begynte vått og grått. I natt ble vi vekket av et voldsomt tordenvær. Da vi tråkket igang var det småregn og motvind. De 40.000 som deltok på BMW-stevnet var på vei hjem. Men Adam var ikke lenge i Paris. Vi delte veien, også der privatbiler normalt er nektet adgang, med et veteranbilløp. Å kalle bilene veteraner er litt fornærmende. Jeg blir 60 neste år, og var 10-12 år da disse bilene rullet ut av Porsche, Mercedes og Aston Martins fabrikker. Julia sa at «sånn Audi hadde moren min, husker du?» Hva kaller man oss da?
Veteranbiler har åpenbart ikke katalysator, så mye kunne vi lukte. Men de bråker mindre enn både BMW-motorsyklister og motorsykler i festivalmodus. Sånn sett en grei byttehandel.
Dagens sykling var veldig grei, bortsett fra noen bratte kneiker til å begynne med. Grovt sett følger vi elven Lech på dens vei mot Donau, hvor den går opp i en større enhet. Kanskje 20-30 prosent av veiene var fin og fast grus, ellers asfalt. Og alt i alt går det nedover.
I morgen satser vi på å komme lenger, og oppleve enda mer. I dag er det en uke siden vi fløy til Milano, og vi har lagt bak oss ca 50 mil. De første dagene var beinharde, lange etapper og mye bakker. Nå setter vi oss selv i feriestemning, og satser på flatere veier, fyldigere kaffe og bratwurst.
Alt vi har sett av Tyskland i dag og i går, bekrefter at dette er et godt ferieland.