Fra Nördlingen til Rothenburg – ca 90 km
Harvest moon shinin’ down from the sky, a weary sign for all
I’m gonna leave this one horse town, had to stall till the fall
Now I’m gonna crawl, across The Great Divide
Vi krøp over det store vannskillet i dag, Nå sykler vi gjennom skoger og åkre der alle bekkene før eller senere ender opp i Rhinen og Nordsjøen. Før lunsj endte alt vann opp i Donau, og Svartehavet. Da passer det å nynne på The Bands klassiske tekst om det store vannskillet. Og det er mer enn nok enhestersbyer å legge bak oss på den tyske landsbygda.
Vi feiret med apfelstrudel og kaffe i restauranten på toppen.
Turen ble kortere enn planlagt, rett og slett på grunn av at vi har blitt flinkere til å finne snarveier. Kartet vårt viser Den romantiske veien, og det korteste er ikke alltid det mest romantiske. Vi valgte den korteste veien. Men lenger enn Rothenburg turte vi ikke i dag. Her er det mange hoteller, i de mindre byene lenger nord er det tynt med overnattingssteder. Vi måtte banke på 3-4 dører i dag før vi fant rom i herberget. For Rothenburg er et høydepunkt langs veien, en svært godt bevart middelalderby.
Vi spiste lunsj i en annen slik by, Dinkelsbühl. Det som forbauser oss er at ikke myndighetene setter ned foten for biltrafikk gjennom disse historiske skattene. I går kveld gikk vi en lang tur oppå bymuren som går rundt Nördlingen, i solnedgangen. Det var en flott opplevelse av «the townscape», som det står i turistbrosjyrene.
Går alt etter planen, er vi ferdige med romantikken i morgen. Da må vi finne andre ruter nordover, og tenke selv. Det er jo ikke særlig romantisk.