Slutt på romantikken

Den romantiske veien

Fra Rothenburg til Würzburg, ca 70 km

Rothenburg er den mest turistifiserte byen vi har vært i, i år. Det er egentlig ikke så rart, for vi har heller ikke vært i en middelalderby med så «autentisk» preg. Da ser jeg bort fra at føydalsamfunnets livegne og riddere er byttet ut med ganske pengesterke turister, opptatt av å ta selfier.

Byen har helårs julegavebutikker, en butikk som selger middelaldergreier, som vikingsverd, Game of Thrones-effekter og kyskhetsbelter. Og prisnivået er høyt!

Turen videre gikk gjennom Taubertal, langs elven. Det var nesten ikke trafikk, og virkelig idyllisk. Vi tok allikevel en snarvei til Wurzburg, for å finne en bokhandel med godt utvalg i kartbøker. Nå har vi en plan helt til Lübeck, det er gode nyheter, bortsett fra at det er mye lenger enn ventet.

Würzburg er begynnelsen på Den romantiske veien (vi er abnormale og ender her, de fleste reiser sørover for å få det fineste landskapet til slutt. Ifølge brosjyrene ble veien etablert som en turistfelle, særlig for amerikanske soldater og deres familie, slik at de skulle se at Tyskland også hadde store kvaliteter. Ruta skulle gå mellom byer som var spart for krigens ødeleggelser, står det i brosjyrene. Slik sett var Würzburg et rart startsted.

Alle som har lest Slakterhus nr 5 av Kurt Vonnegut har et forhold til bombingen av Dresden. Würzburg gjennomgikk et bombarement 16. mars 1945, som ødela byen enda verre enn det Dresden opplevde. Ødeleggelsene var så store at man vurderte å la ruinene stå som et monument over krigens jævelskap. 90 prosent av sentrum var helt ødelagt. Men den ble bygget opp igjen, stein for stein.

Da vi hadde spist en svært middels pizza, fikk vi en positiv overraskelse. Vi fulgte stimen ned mot elva Main, og lærte om de lokale tradisjonene. Fine sommerkvelder kommer hundrevis av innbyggerne ned til den gamle broen. Der drikker de et par glass lokal vin, før solen går ned. Det var veldig inkluderende, virkelig noe på tvers av alle generasjoner. Det minnet om folkelivet på under broene i Isfahan.

Selvsagt var det posører der også:

Byer med mange syklister er byer med liv. Würzburg kvalifiserer fullt ut. Og det er langt fra bare racere som lar bilen stå: