Vi tok «A Century», gjennom det forrige århundres historie

Weringerode til Uelzen 160 pluss km

Britiske syklister snakker med stolthet om at de «do a century», eller sykler 100 miles. Det er 160,9 km. Julia kan nå skryte av det samme. Men det var ikke noe vi planla eller forberedte. Snarere tvert i mot. Turen ble lang, og bloggen et døgn forsinket.

Planen var å sykle 13-14 mil. Og vi bestilte et hotell ved målet, trodde vi. Hvordan noen kan finne på å etablere Hotel Braunschweiger Hof i Bad Bodenteich, og Hotel Braunschweiger Hof i Bad Hartzsburg, er mer enn jeg forstår, og muligens mer enn Google greier å holde rede på. Vi ringte i alle fall feil hotell, mens da vi kom til det riktige, var de stengt på tirsdager. Alle de andre hottellene i Bad Bodenteich var fulle, uvisst av hvilken grunn. Det virket som en møkkaby.

Dermed måtte vi sykle videre, til Uelzen, hvor vi fikk rom på trivelige City Hotel. Og vietnamesisk mat i førsteteasje.

Dagen begynte veldig bra, og gikk egentlig helt uten orienteringsproblemer. En kombinasjon av Googles foreslåtte rute, og godt gammeldags papirlart gjorde susen. Etter syv mil kom vi til en av Elbens sidekanaler. Langs kantene går grusvei, tungt å sykle, men enkelt å orientere.

Dagen begynte i det gamle Øst-Tyskland. Gjennom landsbyen Berssel hadde mange av husene fortsatt det østtyske flagget vaiende i vinden. For oss virker det rart, nesten makabert. Men om dette er familier som har opplevd at tilsynelatende trygge jobber og en garantert pensjon viste seg å være en luftdrøm, er det kanskje ikke så rart at man lengter tilbake.

Litt senere syklet vi på en ujevn sykkelvei, som var rester av den gamle muren (se over). Den endte ved et av de gamle vakttårnene. Der lå det en blomsterkvast, kanskje til minne om noen som ble drept av sine landsmenn i et forsøk på å komme til et sted hvor han kunne tro, mene og si det han eller hun ville.

Det er rart at innbyggerne i Berssel ikke ser den siden av historien, at de fleste kommunistiske stater har bygget murer og trygget grenser, ikke for å hindre inntrengere, men for å hindre egen befolkning i å søke alternativer.

Uansett bør vi prøve å forstå dem, at drømmen om Vesten viste seg å være litt naiv, mange har falt utenfor og ikke fått innfridd løftene. Så var det et hus hvor jeg egentlig hadde lyst til å banke på. På toppen av flaggstangen hadde de den østtyske dobbeltørnen, men under hang:

Her må det skjule seg en historie!

Uansett, vi kom oss til kanalen vi siktet mot, gjennom diverse byer. Vi syklet forbi Jägermeisters hovedkontor og Volkswagens regnskapsavdeling.

Alt var bra, til vi oppdaget at vi hadde bestilt hotell omtrent ved utgangspunktet. Men nå kan Julia skryte av sitt første Century.