Hjem/Home

Jul i heimen

Ikke har vi vaska gølvet, heller ikke børe ved eller hengt ut fuggelbænd. Men vi har satt oss ved glaset og stirrer tomt ut i natten.

Julestemning kan man få på butikken.

Når selv en finansminister fra SV ber oss om å redde kapitalismen ved å shoppe så det svir, er det klart at vi trenger jul i mørket her oppe i nord.

Man kan også få en slags idealistisk helligdagsfølelse ved å huske på hvorfor vi feirer jul. Denslags oppleves selvfølgelig som en festbrems.

Men det skjedde i de dager, og det skjer til stadighet. Ordet blir liv og kan være bedre næring for overmette nordmenn enn ribbe, lutefisk og smalahove. Dette er selvsagt kjetterske tanker, som kan true Finansministerskens appell om å shoppe patriotisk.

Like fullt. Far kan finne mer trøst og glede i juleevangeliet enn i enda et nytt slips eller et nytt par tøfler. Med andre ord er det slike som ham vi kan skylde på om finanskrisen ikke er over på nyåret!

Vår redaksjonelle plattform

Et ekstraordinært ordinært år, det kan være en grei oppsummering av 2008. Den som kaster seg over KAGGES JUL 2008 med håp om store skandaler, dype tragedier og brede analyser av samfunnets beskaffenhet, vil bli skuffet.

Men de som søker trøst i det ordinære, som finner trygghet i at noe er som før og gleder seg over det hverdagslige, vil finne noe å klamre seg til.

Slik sett ligger alt til rette for en grå og kjedelig juleavis. Man skal ikke rote med tradisjoner, så redaktøren har lagt seg på en bevisst trist og lei linje, med et islett av påtatt moralisme.

På den annen side føler vi ansvar for folkeminnegranskerne og antropologene som ikke har annet å fylle livet med enn ukvalifisert synsing om folks julebrev. De mener å vite at borgerskapet bruker julebrevene sine til å skryte av hvor vellykket familien er. Med andre ord skal det noe til å fylle fire sider. Derfor er det nødvendig med denne artikkelen som redegjør for de redaksjonelle linjene redaktøren følger.

Bare husk at avisene ikke skriver om de 1000 skattebetalerne som får operasjonen sin på sykehus. De skriver om skatteyteren som stadig rykker bakover i køen, eller om skattesnyteren som ikke står i kø i det hele tatt. Kan du si “hund biter mann er ikke en nyhet, mann biter hund er en nyhet”, får du eksamen på journalistskolen (som Bernt Hagtvedt kaller et toårig kurs utenfor akademia.)

Hvor vil vi hen med dette? Det er en slags varedeklarasjon, som burde brukes på flere medier. I klartekst sier vi:

Ikke les KAGGES JUL som om det var KAGGES HVERDAG. Ingen, annet enn tungt medisinerte stakkarer vil lese om hverdagen vår. Det er skrøner om de ekstraordinære dagene som har verdi!!

SPORT OG FRITID:

Gunnar og Erik går fortsatt på Lyns hjemmekamper. De var til og med i følge med oransjekledde horder og jublet over at Nederland moste Åge Hareides 11 tafatte menn.

Julia sykler hver dag, uansett vær og førforhold. Vi labber rundt i skogen, på ski eller på føttene. Frode knuser heler hærer i dataspillene sine.

Men ingen av disse atletisk utskeielsene slår verdensmesterskapet i pølsespising, 4. juli på Coney Island er Major League Eatings svar på fotball på Wembley eller tennis i Wimbledon. Forskjellen er at amerikanerne lager mer show rundt sine smakløsheter. Bildet viser verdens to beste pølsespisere til alle tider, som på 10 minutter dyttet ned 57 pølser i brød.

Vi gjorde mer i sommer, med fire uker til rådighet opplevde vi det sørøstlige USA, fra New York til Georgia. Mye av turen gikk utenom de vanlige turiststedene. Vi så ikke Disneyland, men Dollywood ved foten av The Great Smoky Mountains. Vi cruiset ikke ned hovedgatene i storbyene, men tråklet oss gjennom distrikts-USA. Turen ble avsluttet med to-tre dager langs Blue Ridge Parkway, med utsikt som den over til begge sider.

Å huffameg og huffameg her var det mye rot!

Julia er og blir familiens overhode, ordensmenneske, omsorgsperson og organisator. Guttene hennes kunne nok ønske seg at hun av og til fikk ut all energien sin på skolen, hvor hun er overhode, ordensmenneske, omsorgsperson og organisator. Men den dama har kraft nok til å opptre som dobbeltmenneske.

Ikke bare det, hun skriver lærebøker med tilhørende nettsted også. Slikt kan ta pusten fra de fleste andre.

I april døde faren hennes hjemme i Nederland, etter en tids sykeleie. Det var trist for oss alle. I slike situasjoner kjenner man at det er lang vei hjem.

Hun er en beskjeden sjel, og sier det ikke er stort mer å skrive om henne.

- Kall meg Jimmy Hoffa

Gunnar kaller seg fortsatt journalist, men skriver ikke stort annet enn reiseregninger.

Tiden går først og fremst med på fagforeningsarbeid. Det begynte så bra for et år siden, med Aftenpostens største overskudd noen sinne. Da er det gøy å være klubbleder. Men allerede før finanskrisen buttet det skikkelig og nå er avisen inne i sitt andre kvartal på rad med underskudd. Slikt forsurer en fagforeningsleders hverdag kraftig.

Man skal lete lenge for å finne noe positivt. Men han kan glede seg over skikkelig julestemning allerede halvveis i desember. Avisens ledelse fôrer ham med en diett som innebærer sluking av kameler i høyt tempo, og selv uten hyrder på marken gir det en smak av jul.

Tillitsmannsjobben er til tider veldig slitsom. Gunnar har neppe jobbet så hardt over så lang tid tidligere, i hvertfall ikke med noe som er så lite lystbetont. Avisen må kutte kraftig i utgiftene og det må nødvendigvis koste medlemmene noe. Slikt gjør ikke en klubbleder særlig populær.

Hverken Gunnar eller Julia syklet Birkebeineren i år. Det har ikke noe med alderen å gjøre, bare så det er sagt. Men etter at begge to har hatt stygge uhell de siste årene forsvant lysten på rittet i år.

Men det sykles mye fortsatt. I mars begynte Gunnar sesongen med fire uker på Rivieraen, såkalt franskkurs. Sykkel er jo typisk fransk og god mat er frans, så lærte han ikke mye språk, satte han seg i alle fall inn i deler av fransk kultur.

Slik ser vi ut nå, Julias fremtid er så lys at hun bruker 3D-solbriller!

Erik Olfert blir russ

I høst ble Erik 18, dermed er det to myndige gutter som okkuperer gutterommene her i huset. Kjellerstua har de også lagt beslag på, og det synes. Erik har ikke sin mors ordenssans.

Han er aktivt med i Bekkelaget menighet, har jobb i kiosken i KFUM-hallen og har i det siste fått mange venner å gå ut med. Så vi ser mindre av ham enn tidligere.

I høst begynte han på sin tredje videregående skole. Denne gangen Manglerud, hvor han tar almen påbygging for å få studiekompetanse. Dermed blir han russ i mai. Manglerud ligger krøkkete til og så langt har han syklet i vinter, for å slippe unødig lang tid på skoleveien.

Dersom alt går etter planen begynner han på folkehøyskole neste høst, for å få et velfortjent “friår” (her kan det diskuteres om anførselstegnene skulle stått ett ord tidligere, men i disse juletider kommer tvilen tiltalte til gode).

Onkel Frode blir stud. jur.

I disse dager avsluttes Frodes karriere som barnehageonkel. Etter nyttår begynner han på jus ved Universitetet i Oslo. Han er den første Kagge som har kommet inn på et lukket studium.

Spenningen var stor etter at han spedde på artium med realfag for å få flere poeng. I sommer var han med oss til New York og holdt ut mens vi besøkte Philadelphia og Washington, før han reiste hjem alene. Lettelsen var stor da han kom hjem og fikk brev om at han var tatt opp i Oslo.

Han ringte barnehagen og fikk jobb et halvt år til.

Ellers har han blitt politiker. I høst gikk han på sitt først politiske møte, i Oslo Unge Venstre. Han kom hjem som nyvalgt delegat til landsmøtet og nå sitter han i styret i Oslo. Det er en bra ting.