Jeg vet ikke helt hva det er. Når jeg hører orrhanene buldre om våren får jeg en merkelig trang til å oppleve leiken. Som gutt var jeg på leik med venner, men vi brant så mye bål og skvaldret så høyt utover kvelden at det som regel ikke ble noe særlig.
For noen år siden tok jeg det opp igjen. Først orreleik, så tiur. Den siste er mye vanskeligere. Leikene er bedre gjemt, de lager ikke så mye lyd og de er sjeldnere. Å ta gode bilder er også vanskeligere, når spillet er i tett skog og ikke på en myr.
Dette er bilder fra de siste årene. Som vanlig, ta kontakt om du har tilbakemeldinger eller vil kjøpe.