Som så mange andre nordmenn vokste jeg opp med Th. Kittelsens illustrasjoner til folkeeventyrene. De har blitt i meg hele livet, og dukker opp igjen når jeg er ute i naturen.
Han var en av de unge, norske malerne som fikk stipend for å reise til München og studere. Teknisk sett var han langt fra blant de beste. Men han fanget noe mange nordmenn kjenner seg igjen i. Fra Jomfruland, via østnorske skoger til Skomvær i Lofoten, tegnet han naturen slik vi opplever den.
Jeg tror ikke han noen gang så trollene, men det må ha vært nære på mange ganger. I alle fall kjente han på det eventyrlige, skremmende, koselige og ensomme i naturen. Spennet av følelser er stort når man går i naturen. I dagslys kan det være harmonisk og nesten kjedelig. I skumringen blir det mer spennende, og når skyggene blir lengre, kommer mye rart frem.
Som alt annet på denne nettsiden er det et evigvarende prosjekt. Nye bilder blir lagt til, mens noen erstattes av bedre “match”. Målet er å gjenskape stemningen, ikke nødvendigvis at alt er likt. For å få det til, tar jeg meg visse friheter med lys, skygger og farger.
Trykk på et bilde for å få det stort, så kan du bla videre.